Skrive en bok på 30 dager?

23130518_10154791195792001_7751698940761605660_n.jpg

Jeg pleier ALDRI å bli syk, sett bort i fra ME-en selvfølgelig. Ikke før 1. november i alle fall. Og hvorfor fikk jeg influensa? (For første gang på over 5 år). Jo fordi jeg har stresset. Jeg blir nemlig veldig lett syk når jeg stresser. Det positive må vel være at jeg tydeligvis har stresset ekstremt lite etter at jeg fikk ME? 

I november er det NaNoWriMo (National Novel Writing Month). Det sitter i dette sekund skriveglade mennesker over hele verden som prøver å skrive et førsteutkast på 50 000 ord (eller valgt personlig mål) på 30 dager. . I år er det første året jeg deltar. 50 000 ord... Gnag litt på den. Det er forferdelig mye når du er frisk, men det er enda mer når du er syk og blir fysisk verre av anstrengelse. De første dagene gikk som en lek, selv med influensa. Men så skjedde det noe. Jeg doblet antall ord på lørdagen og skrev meg fra seks og et halvt tusen ord til over 13 300 ord. Det tok knekken på meg og jeg har hatt en kjempereaksjon i etterkant. 

23131596_10154795546887001_4075795086527006443_n.jpg

Ting som det her er det jeg synes er ekstra kjipt med ME. Det har ikke noe å si hvor mye du vil. Hvor hardt du prøver eller hvor intenst du arbeider mot målet. Gir du for mye gass, så VIL kroppen stoppe deg. Uansett. Fordi du velger ikke hvor mye du skal klare i løpet av en dag. Du velger ikke om du har en god dag eller en dårlig dag. Kroppen er nådeløs og gjør AKKURAT det den vil, uavhengig av dine ønsker.

Ingen skal si at jeg er redd for forverring i alle fall, for fy søren for noen smeller jeg har hatt på grunn av for mye vilje og stahet og for lite frykt og konsekvenstenking. 

23131746_10154796340347001_7802672794607958323_n.jpg

Men nå skal det sies. Jeg er litt lei meg i dag fordi jeg innser at jeg mest sannsynlig ikke vil nå 50 000 ord denne måneden. Men på en annen side er jeg utrolig stolt av meg selv fordi jeg fortsetter å jobbe mot målene mine. Prøver å gjøre det beste ut av det. Ikke er redd for å satse høyt og stille krav og forventninger til meg selv. Og ikke minst: at jeg ikke frykter hva det gjør med psyken min hvis jeg IKKE skulle klare de høye målene. For det er også en viktig greie. Hvordan man takler "nederlag". 

Selv om jeg blir veldig skuffet, så har jeg lært meg å takle det. Reise meg opp igjen veldig raskt og hive meg over neste mål, eller eventuelt korrigere målet slik at det passer funksjonsnivået mitt bedre. Det finnes alltid en plan B, plan C, plan D osv osv. Om ikke gjennomtenkt i forkant, så svært improvisert, bare for å flytte fokus over på noe jeg får til. Stort sett har jeg flere baller i luften og holder meg i gang på en eller annen måte og nå skjer det veldig mye spennende fremover! Kommer til å dele mer med dere senere, men det første som skjer, er jo bokslippet på antologien jeg har en novelle i TIL HELGEN. Irriterende nok, er det på den eneste helgen i hele år hvor det skjer noe, så jeg får ikke reist. Men gleder meg til boken kommer ut og til å lese andre sine tekster!

Om ikke annet, så fikk vi skikkelig hyggelig besøk i dag. Vi har så mye besøk av rådyr om dagen, men dette er første gangen det har kommet så nært. Det stod til og med og tittet på oss, snudde ryggen til, tittet på oss. Jeg elsker rådyr og synes de er noen av de mest sjarmerende skapningene i hele verden. Ikke verst å ha flyttet til rådyrland, haha. Det fikk meg i alle fall i veldig godt humør til tross for at jeg måtte realitetsorientere meg selv litt med tanke på skrivingen.

Ønsker alle ei fin uke!