Julen er her. En tid for store gleder og store sorger

Hei folkens!

Julen er vel så og si her. Huset er nesten ferdigpyntet og alt som mangler er det beryktede grønne treet. Roen har senket seg og alt er perfekt. Eeh?! Nei. Som vanlig har jeg ventet til siste liten med å kjøpe gaver og kort (det vil si, det er ikke kjøpt enda). Ikke en eneste gave. Det skulle jeg egentlig gjøre i dag, men formen ble så dårlig mens jeg og Håkon var på senteret at vi kun rakk å kjøpe det VI skulle ha (eheheh). Så vi kom hjem med masse julepynt, men ingen gaver. Slik er det år man driver å etablerer seg og ikke har 100 nisser fra før av. Note to self: Bestill gaver på nett.

Det er mye som er koselig med julen. Blant annet er jeg så heldig at jeg har fått flere julekort fra venner. Flere av dem fra andre ME-syke. Det er ekstremt koselig og jeg blir like rørt hver gang, for jeg vet hvor mye det koster og de legger så mye sjel i det. Så tusen takk til dere fine, syke som friske <3 Bare det at dere har tenkt på meg og tatt dere bryet med å sende noe og skrive kort rører meg. 

Jeg er også glad i romjulen, julefilmene og alt fokuset på venner og familie, men det er jo noe av dette som er så sårt også. Det er så mange jeg gjerne skulle ha snakket med, sendt gaver til, møtt og i det hele tatt. Det er så mange jeg er glad i. Men i år kommer jeg meg ikke hjem til jul. Jeg er for dårlig, selv om behovet for å være med min familie i julen er veldig stort etter at pappa fikk hjerneslag i fjor på denne tiden og det ikke ble noen julefeiring. Så det hadde vært godt å ta igjen for den tiden i år. Men vi får prøve igjen neste år? Kanskje vi kan ha julefeiring her, hos meg og Håkon? Vi har i alle fall plass til det! Og da slipper jeg å reise så langt, for da blir det kanskje samme runden som i år. At ting må avlyses <3 

Jeg vil jo så gjerne være med. Helst på alt! Så denne tiden av året er på sett og vis veldig preget av mye følelser. Glede fordi det er en tid på året hvor man viser at man er glad i de rundt seg, men også en sorg fordi kroppen ikke vil alt hodet vil og begrenser ekstremt. 

Ett år satt jeg helt alene på julekvelden fordi jeg ikke var i form til å reise i middagsselskap. Det var veldig vondt, så jeg gråt med en gang jeg ble alene, men samtidig var det det beste valget jeg kunne gjort for helsen min. Og jeg prøvde å kose meg mest mulig og hadde det egentlig ganske bra, etter hvert! For jeg klarte å omstille meg til at valget var tatt, og nå var det bare å ta vare på helsen, kose seg med noe godt i glasset, spise julegodt, se filmer og bare være. Det hele ble egentlig ganske fint, selv om jeg trodde det skulle bli helt forferdelig og ensomt. Også slapp jeg å tenke på om romjulen ble ødelagt og hvor lenge jeg ville være dårlig etter julefeiringen i år.

Det har allerede blitt gjort harde valg om julen i år, og det er helt sikkert ikke det siste. Men som alltid skal jeg sørge for at julen blir fin. For om jeg ikke kan gjøre ALT jeg vil, så skal jeg i alle fall gjøre alt jeg klarer! Og om det ikke er mye, så er det noe. Og noe er mer enn nok. Ikke glem det dere heller <3

25299440_10154887753157001_3780773077452087641_n.jpg