Pelle er hjemme!

26733709_10154954961222001_5356771251244007500_n (1).jpg

Endelig er Pelle hjemme igjen. Jeg fikk Pelle i 2011, sammen med hans burkompis Papi. Det var mens jeg fremdeles var frisk, sprek, studerte og trente. Så møtte jeg verdens mest fantastiske fyr, som dessverre var allergisk. Siden vi bodde i små leiligheter, ble det vanskelig å ha dem på grunn av allergien hans, men de var en del på besøk innimellom for å teste litt. 

Men nå har vi kjøpt hus. Vi har god plass, og Håkon sin allergi virker også bedre enn den var, så vi ønsker å prøve igjen. Vi har vel og merke et marsvin mindre, men hvis dette fortsetter å gå bra, så kan det bli en til etter hvert. De skal jo helst ikke være alene! Pelle er nå stasjonert på skrivestuen og koser seg veldig. Vi må nok jobbe litt for at hundene skal bli vant til den lille, men det gjør vi gledelig. Det virker til å gå bra med Håkons allergi også. Så jeg er overlykkelig igjen. Pelle har blitt en gammel fyr på hele syv år. Så nå håper vi at han skal få nyte "pensjonisttilværelsen" her sammen med oss <3

Jeg er så glad i dyr, og marsvin er et av favorittdyrene mine. De små skapningene har så mye personlighet og så mange måter å uttrykke seg på. Når de viser sin hengivenhet er det umulig å ikke forelske seg i dem. Det er vanskelig å forstå hvordan dette lille dyret kan bety så mye for meg, men det gjør det virkelig. Jeg gruer meg til dagen gamlefar ikke er her lengre. Det blir liksom slutten på en epoke. Han var der mens mamma levde. Jeg husker vi stod på nyttårsaften, jeg med Pelle og Papi på armen mens vi så på rakettene sammen. Når jeg begynte å trene. Mens jeg studerte. De var der da min bestekompis døde brått. Da jeg møtte Håkon. Da mamma og bestefar døde. Da jeg ble syk. Gjennom oppturer og nedturer. Og jeg fant masse trøst og glede i dem. 

26731040_10154954809862001_414720185624914890_n.jpg

Det var godt å komme seg en liten tur til Kongsvinger å endelig få sett pappa og de andre firbeinte også. Jeg savner dem veldig og kommer meg altfor sjelden hjem på grunn av helsen. Og jeg merker det nå i etterkant at formen ikke var god nok for en så lang biltur (Hedmark på tvers). Men nå er i alle fall Pelle her, og neste gang jeg reiser hjem, så håper jeg at formen er bedre, så det kan nytes skikkelig <3

- Jenny Cornelia