Idéene er der, men ordene ikke

Herregud. Ja, jeg sitter og skriver og skriver, men finner liksom ikke ordene. Hva skjer? Det er som om hjernen min har reist på feire og ikke invitert resten av kadaveret. 

Jeg jobber MYE med bokidéen min om dagen, og jeg tror rett og slett det gjør meg litt ør i hodet på andre områder. Jeg har SÅ mange idéer til blogginnlegg, men når jeg prøver å skrive dem, så bare klarer jeg ikke å formulere meg. Til og med dette innlegget har jeg skrevet tre ganger! 

Har det at jeg har fikset designet gitt meg presentasjonsangst? Har skrivingen gjort meg altfor selvkritisk? Er jeg redd for å si noe galt? Eller er det bare denne ørreten jeg føler kognitivt som setter en stopper for alt som ikke innebærer fantasi og bokskriving?

Vet dere folkens, jeg aner ikke. Jeg har vel og merke ingen planer om å gi opp og skal fortsette å blogge for alltid. Det er så mye jeg brenner for. Særlig når det kommer til ME. Jeg ønsker å dele tankene mine med dere. Gledene. Sorgene. Alt sammen. For jeg vet at når noen tør å dele, så kanskje det kan hjelpe noen andre. For de siste fem årene har jeg vært utrolig opptatt av at årene som syk i alle fall ikke skal være helt stillestående. Jeg ønsker å utvikle meg. Det måtte skje noe, til tross. Samt at sykepleierstudenten i meg trengte et nytt utløp for å hjelpe andre. Bloggen har på en måte blitt det nye utløpet for sykepleierinstinktet. 

Jeg håper vel og merke at denne bloggtørken gir seg snart. Idéene er der. Ordene ikke. Er det mulig å bruke opp språket på et prosjekt, så du ikke har ord igjen til det andre prosjektet?

Kan se slik ut!

 

- Jenny Cornelia