Plottet under utvikling!

27788454_10155015886872001_8204732139257121320_o.jpg

Det er mange distraksjoner når man prøver å utvikle en bokidé. Det kjenner jeg på hver dag. Særlig når helsen i seg selv blir en utfordring. Det kan være vanskelig å konsentrere seg når symptomene herjer som verst. Så jeg jobber med å utbrodere mest mulig av plottet i forkant av selve skrivingen. Og nå er jeg godt i gang! Jeg har skrevet meg rundt hele historien, men prøver å skrive det flere ganger for å se hvordan det forandrer seg fra gang til gang. Se på ulike muligheter og hva som er mest naturlig for karakterene. Det tar tid, men jeg håper å ha igjen for det når jeg begynner selve skrivingen. Gode rutiner er viktig. Jeg har som mål å skrive hver dag, men den siste tiden har det vært så mye at jeg ikke har hatt sjans. Merker jeg får litt dårlig samvittighet når jeg ikke får skrevet. Det er jo som regel helsen som hindrer meg, men jeg merker at med bare så lite som én dag uten skriving, så glemmer jeg viktige detaljer i historien og må lese mye for å hente opplysningene inn igjen. 

Jeg har skrevet plottet oppsummert som én setning. Som et avsnitt. Som én side, og jobber inn detaljer mens jeg utbroderer. Det er så himla artig! Gir meg så mye. Men fy flate, det er krevende når hodet ikke klarer å fokusere på noe i mer enn ti minutter før det kapitulerer. Men jeg SKAL skrive denne storyen. Om så hjernen min smelter og den er ferdig da jeg er 90. Jeg driter i om den blir gitt ut eller ikke, men jeg må få den ut av hodet og ned på papiret som noe fysisk. 

Det går sakte, men det går fremover. Det var vel egentlig bare det jeg ville si. Jeg er utålmodig etter å starte på selve historien, men alt til sin tid. Med et tåkehode tror jeg det er viktig å være godt forberedt. 

(Skulle sikkert gått over og renskrevet dette innlegget også, men tror jeg trenger hjernekapasiteten til boka, haha. Håper dere får en fin kveld) <3

- Jenny Cornelia