Prosjekt vegan

For noen uker siden, gjorde jeg det jeg trodde var et drastisk valg. Jeg bestemte meg for å kutte ut kjøtt. Og det føles skikkelig godt! Men det tok ikke mange dagene etter at jeg sa dette høyt, at jeg ville strekke det enda lengre og rett og slett bli veganer. Det føltes skummelt ut å si vegetarianer høyt, men enda skumlere å si veganer. For det er en så svær omveltning og jeg ville med 100% sikkerhet vite at jeg gikk for det hvis jeg tok dette valget og at jeg var klar for den helsemessige påkjenningen av å sette seg inn i en helt ny livsstil, for det er ikke bare kostholdet veganisme går på. Men nå er valget altså tatt. Jeg ønsker å gå full veganer! DER. Nå er det ikke bare snapkontoen min som vet det ;)

Dette er det mange grunner til at jeg gjør det, men de har jeg ikke tenkt til å skrive noe særlig om. Det er vel de samme grunnene som mange andre har. Jeg ønsker heller å fokusere på valget i seg selv og hva for en endring det vil gjøre i livet mitt.

Før dette har jeg hatt et HELT NORMALT kosthold og har ikke tenkt noe særlig over maten jeg spiser, (før jeg begynte å virkelig tenke over det, vel og merke) fordi alle jeg kjenner spiser slik som jeg gjorde (det er så rart å si "gjorde", haha!). Men det er mye som lokker meg med en vegansk livsstil. Visste dere at veganisme er godkjent som et livssyn? Det handler blant annet om respekt for alt som lever. 

Folk spør meg: Men Jenny. Hvordan skal du få i deg nok proteiner, vitaminer osv? Det er nesten FØRSTE reaksjonen til folk! 

Det er litt gøy egentlig, når folk som ikke har en salat ved siden av maten en gang, plutselig er ernæringsfysiologer, haha. No offence, jeg er glad i dere, men dette har jeg satt meg inn i, og jeg fortsetter å tilegne meg mer kunnskap mens jeg kutter ut ting fra kostholdet mitt.

Dette kan man gjøre på mange måter, og det finnes ingen fasit. Og jeg gjør dette gradvis og med omhu på grunn av helsen min. Dette er en helt ny verden, og påkjenningen av å måtte finne ny kunnskap, lage ny mat, prøve seg frem osv. er en stor belastning. Men seriøst. Først nå har jeg fått øyene opp for hvor allsidig bønner er og alt de kan brukes til. Og ikke minst hvor godt det er! Jeg har også oppdaget at jeg ikke tåler soyaprodukter spesielt godt. Heldigvis har jeg tilegnet meg nok kunnskap til å ha MANGE alternativer, takket være snapkontoen min hvor jeg har noen hjelpsomme veganere som gledelig deler av sin kunnskap med meg (Seriøst, takk! Dere gjør veien lettere for meg <3).

Jeg har funnet næringsgjær med B12 som kan brukes til så og si alt! Man kan til og med strø det på popcorn, og det har en mild ettersmak av ost. PERFEKT! Det kan brukes i baking, i supper og sauser. I tillegg er næringsgjær et komplett protein! 

Hampfrø er også en ny oppdagelse som kan brukes til så mangt. Den inneholder omega-3 fettsyren alfalinolensyre. Det er naturlig rikt på protein, magnesium og vitamin E. Og det beste? Det smaker nøtteaktig! NOM.

også har vi chiafrø:

Hvorfor er det sunt? En porsjon chiafrø er en god kilde til antioksidanter, proteiner, fiber, sink, kalsium og omega-3 fettsyrer – og gir bare 140 kilokalorier. På grunn av det høye innholdet av omega-3, kan frøet bidra til å redusere inflammasjon, behandle og forhindre depresjon og angst, og bremse aldringsprosessen,
— ernæringsfysiolog Lainie Cooper

Dette er vel og merke bare ting man tilsetter maten for å få i seg mer av vitaminer, mineraler og proteiner. Men poenget er bare at det finnes mange måter å få i seg riktig næring, og mange veganere tar kosttilskudd i tillegg (ofte av ting folk som spiser kjøtt også burde bli flinkere til å ta).

Det er MASSE alternativer for å spise godt og sunt, og tro meg, med et normalt kosthold har jeg ikke fått i meg nok av det jeg trenger. Ikke bare har matlysten økt den siste tiden, men jeg lager mer og bedre variert mat. Jeg er mer opptatt av å spise RIKTIG og sunn mat. Lære om kosthold. Jeg prøver nye oppskrifter og leker meg med dem. Helsen begrenser selvfølgelig hvor ofte jeg klarer å stå på kjøkkenet, men selv med vegansk kosthold, trenger man ikke å stå i timesvis og lage mat fra bunnen av. Det er MASSE mat som du bare slenger i panna og som så og si lager seg selv. 

Jeg fant for eksempel en oppskrift på chiapudding på nettet i stad. Tok meg to minutter å kaste ting sammen. Det blir frokosten i morgen tidlig! Supersunt, og ikke minst så føles det litt som juks siden den smaker sjokolade. Men det er ikke det, lover, haha!

 "BBQ Blomkålvinger", ris og spinat.

"BBQ Blomkålvinger", ris og spinat.

Jeg har den siste tiden prøvd å fokusere på å bytte ut ting i måltider jeg vanligvis spiser med noe vegansk. Med andre ord ikke gå amok og lage masse nye retter, for det krever for mye energi som syk. Pølsegrateng har blitt til bønnegrateng og kyllingvinger og ris har blitt til "blomkålvinger" og ris. Wok med kyllingbiter har blitt til wok med bønner. (Ja, det har blitt en del bønner, haha. Men bønner er veldig sunt!). 

Det vanskeligste frem til nå har vært å ha energien til å sette meg inn i dette, for jeg ønsker å kutte ut alt animalsk asap. Så tålmodigheten er også en greie. Selv med god hjelp, så må all denne nye maten lages og verdenen utforskes og nye vaner skapes. For slik føles det for meg. Det har veldig mye med vaner å gjøre. Å gå på butikken de første gangene å skulle finne veganske alternativer til ting jeg spiste, var utrolig frustrerende da kroppen allerede var i protest før vi reiste hjemmefra. Og med alternativer mener jeg ikke noe tilnærmet ting jeg spiste før, men jeg ante ikke hvordan de veganske produktene faktisk så ut eller hvor jeg skulle lete. Etter hvert har jeg funnet ut at det finnes apper, nettbutikker, oversikter, og ikke minst veldig hjelpende andre veganere som bare slenger ut femten forskjellige alternativer til pålegg på rundstykket, haha! Og takk og lov for det! Det blir lettere og lettere! Noen dager prøver jeg noe avansert mat, andre dager prøver jeg noe jeg kan slenge i panna sammen med ris og litt spinat. Eller noe Håkon kan lage, haha. 

Det er også en greie. Jeg er så glad jeg har Håkon. Når jeg snakket om dette første gangen, var han superstøttende. Han er bare glad jeg lager mer mat og har matgleden tilbake. Ikke bare spiser for å spise, men faktisk koser meg med det. Og det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg er mer glad i matlaging enn han ;) Om Håkon vurderer å bli veganer? Det er definitivt hans sak, haha, men jeg legger ikke noe press om det. Selv om jeg tar et valg, må ikke han ta det samme. Vi har foreløpig funnet gode løsninger og det skal vi fortsette med uansett. Han spiser i alle fall maten jeg lager, og disker gjerne opp med veggisburger også om jeg har en dårlig dag, yeee!

Men seriøst folkens! Jeg føler på hele meg at dette er riktig vei for meg, og det er så godt! Jeg føler meg lettere i kropp og sjel. Dette var ikke noe jeg gjorde for helsen min, men av andre grunner. Men når jeg etter å ha tatt valget har sett dokumentarer om vegansk livsstil og kosthold, så appellerer det til mer enn bare grunnene jeg hadde i utgangspunktet. Når man spiser sunt og balansert, kan det ha svært store helsefordeler, uten at jeg tenker det er en kur mot ME. Og som sagt, er ikke helsemessig at jeg har tatt dette valget. Jeg kjenner flere ME-syke som er veganere og som har samme sykdomsgrad som meg. Men med helsefordeler, tenker jeg først og fremst på min generelle helse. Fare for hjerte- og karsykdommer, kreft etc. Og jeg blir inspirert av denne kosten til å være sunnere. Jeg tenker mer på mat, mat inspirerer og jeg gleder meg over å være sunnere enn... EVER ;) 

Photo by KarpenkovDenis/iStock / Getty Images
Photo by KarpenkovDenis/iStock / Getty Images

Tenkte forresten å lage en egen kategori her inne, for å skrive om veien min. Jeg ønsker å ikke overklasse snappen min med masse veganerprat hele tiden, men jeg har så mye på hjertet! Så tenker bloggen vil være et godt verktøy for å skrive litt lengre og dele litt mer. Hva tenker dere?

- Jenny Cornelia